Lørdag er det MGP-finale i Helsinki. Det er en grei tidsregning finnene skjønner.

Byen koker. Forestill dere trippelnorsk seier i Holmenkollen, seier over Sverige på Ullevål og Bobbysocks’ GP-seier i 1985 – på samme dag! Slik er stemingen for tiden i verdens kuleste by. Og det på en mandag kveld.

Uansett hvem som vinner på lørdag, skal finnene vinne. Og det gjør de. Selvfølgelig er de Sibelius, ‘de tusen sjøers land‘ og vodka. Men de er også høyteknologi, sofistikert design, gispende ariktektur og så overurbane at premiereklare Spiderman III ligner  en dødsannonse fra gårdagens avis. Finland er Funland og er  veldig "nå" som reklamebransjen ville ha sagt. Dette akter de å vise en kvart milliard seere på lørdag – og det er dem vel unt.

Selv om prøvene allerede har vært i gang i noen dager, er det i kveld det smeller i byens storstue Sibelius Hall. Nå er det offisiell åpningsfest og 42 artister fra like mange land skal kjempe om kameralinsene og blitzlysenes gunst. Lyskaskadene er nesten smertefulle. Støyvolumet når Mayhem-volum. Fra nå av er adrenalinet på stigende kurs til en gang natt til søndag.

Mange er superstjerner i sine egne land og har ikke hatt bakkekontakt i manns minne. Andre er debutanter og kommer fra steder som selv velutdannede nordmenn må tenke seg et par ganger om for å plassere. Men de har sitt livs beste fest.

I pressesenteret er det ganske stille nå. Storbritannia er nettopp ferdig med sine prøver. Popens hjemland er soleklar 0-poenkandidat med gruppen Scooch som illuderer flyverter. De er til stor fare både for luftfarten og MGP.

Nå er det Romanias gruppe Todomondo som øver på sin sang Liui, liubi som overraskende betyr I Love You! Det er folkemusikk og kunne ha vært et heidundrende kutt tre på en Terje Tysland-lp fra 1982.

Slike kontraster gjør av og til livet verdt å leve. De lyser i hvert fall opp en mørk, litt hustrig ishockeyhall i Helsinki en mandagskveld.

MGP er forumet Erik Solheimer i hele verden skulle ha oppsøkt for å lære. Her kliner katolikker med protestanter, jøder danser med muslimer og selv briter og franskmenn skåler. Vi veiver flaggene våre, danser og synger og forenes i denne årlige kakafonien av dårlig pop, patriotisme og måpende undring over hvor forskjellig verden er. Men vi viser at det kan være en flott verden – og det har ikke Erik Solheim og hans kolleger med ministerlønn klart.

Stemingen vil stå i taket når Todomondo utfolder seg i sine tre livsviktige minutter på lørdag kveld. Men nå er det åpningsfest for oss alle. På hotellet å pusse tennene, på med dressen, trekke inn maven – og i morgen skal dere være de første til å få vite.

Jostein Pedersen. På nett og papir, på godt og vondt. I VG.

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende