Vel overstått ”søttandes” som i Beograd bl.a. ble markert ved at ”de fire store” og vertslandet Serbia hadde sine første prøver. Disse fem går direkte til lørdagens finale.  ”De fire store” er Frankrike, Spania, Storbitannia og Tyskland, de fire landene som betaler mest for å sende MGP. I internasjonal fjernsynsindustri betemmes prisene på fjernsynsprogrammer etter befolkningsstørrelse. Altså, Island betaler mindre for en Friends-episode enn Norge – det må da sies å være rett og rimelig.

Men i MGP som eller i livet er det aldeles ikke størrelsen det kommer an på. ”De fire store” har de siste årene slitt for å hevde seg noe særlig og de har nesten uten unntak sendt noen gjesp av noen bidrag.

Britene unnskylder seg med at de blir utsatt for taktisk stemmegiving fordi de er et land i krig. Dette holder ikke stikk, siden de gjennom hele GP-historien har okkupert Nord-Irland uten at det har lagt en demper på poengstrømmen – allerminst fra Irland. Det har visst ikke streifet dem at bidragene er langt under pari og glemmes av en hel verdensdel nesten før sangene er ferdige. Så også i år med en eller annen finalist fra et eller annet talentshow som synger et eller annet forglemmelig mas om kjærlighet etter mønster ”tenk om”. Ja, tenk om, dere – alvorlig talt, ladies and gentlemen!

Tyskland er Tyskland med alt det innebærer av forbehold. For å si det diplomatisk: det er ikke ofte Tyskland er kompatibel med resten av Europa. Hvis slikt skjer, er det med noe uventet, som glittersjokket Wadde Hadde Dudde Da nr.5 i 2000, etniske Reise nach Jerusalem nr. 3 i 1999 eller den gjennomsjarmerende, overforelskede Can’t Wait Until Tonight nr. 8 i 2004. I år stiller de med stormpopulære No Angels – en slags L’Oreal-utgave av De syngende husmødre – som overbevisende synger Disappear – Forsvinn – og det løftet håper jeg inderlig de holder.

Spania er best når det gjør det de er best på: ildfull latino –  hvilket gjenspeiles på resultatlisten. I år er det hverken ildfullt eller latino, men rett og slett en vennegjeng som åpenbarer nachspiel-fylla si for Europa. Lekkert? Neppe. Spansk fjernsyn kan takke seg selv, de inviterte hele landet til å spille inn egne GP-videoer på internett, og Baila el chiki chiki – som er like fælt som det høres – ble resultatet. Kors deg og styr unna Mallorca i år!

Frankrike er det mest interessante av ”de fire store”. De scorer stort når de sender tunge, triste franske ballader, som i 01- og ’02-årgangen – for vi er en hel verdensdel som er sulteforet på denslags. Det er jo bare å spørre seg selv: Når hørte du sist en flott, fransk ballade på norsk radio? Som om det var en forbrytelse å like kvalitet. Årets bidrag er signert elektronika-artisten Sebastien Tellier, den synges – skrekk og gru! – på engelsk med tittelen Divine. Den går fint inn i fransk elektronika-tradisjon av sorgmuntert laissez-faire som skal bli spennende å følge. En kjempehit i hjemlandet og på vei oppover i alle Middelhavsland denne uken.

Ja,ja, Maria og Norge, da er det faktisk bedre å være lykkelig som liten….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende