Med sju nye kandidater og sanger. Musikalsk er det ikke så sprikende som forrige helg, med unntak av herlige Skanksters fra Stavanger med gla’ska, blåsere og smittende rytmer.

Følg VGTVs direktesending under lørdagens delfinale her!

Naturlig nok er forventningene høye til Rolf Løvlands bidrag The Touch, det første etter Nocturne-seieren i ’95. Han er en svært allsidig komponist som er genre-tro uansett hva han gjør. Dette er ingen ny You Raise me Up, ei heller en flytende Secret Garden-odyseé, men en solid ballade av Barbra Streisand-kaliber. Han har jo skrevet for henne tidligere, så dette er en genre han mestrer.

Sjarmen med GP er at alle er meningsberettiget, og at det i bunn og grunn er spørsmål om smak og behag. Så også med Løvlands bidrag. Maria Arredondo er en makeløs artist som er sterk på formidling og stemmekontroll.

Men hun kommer ikke utenom at hun er bare 24 år og har en stemme deretter. Løvlands sang er en ”voksen” sang i den forstand at melodien bygger opp om livsvisdommen i teksten og vice versa. Jeg sier ikke at 24-åringer ikke har opplevd livets opp- og nedturer, det jeg sier er at den livsanskuelsen som kommer frem i sangen, fordrer en voksen stemme med ditto livsvisdom.

Der har dere meg, andre hører sangen på andre måter og tillegger den andre verdier. Slik er musikkens vidunderlige vesen.

Av andre som utmerker seg i morgen kveld er Venke Knutson med Tamla Motown-aktige Jealous Because I Love You, Tomine Harkets såre og vakre ballade Be Good To Me og Alexander Steneruds pop-bombe Give It To Me. De andre blir lett anonyme og vil være avhengig av svært gode fremførelser.

Ellers er det å håpe at morgendagens show blir et GP-show som også feirer 50 norske år i GP – som de lover at de skal. Det går over min ringe forstand hva en britisk reisereporter gjør i et norsk GP-show, og det er selvsagt et dramaturgisk mageplask at seerne blir avspist med 20 sekunder av hhv Kleveland og Teigen i arkivklipp som jubileumsmarkering.

Programlederne må holde seg til fakta og stramme opp språket. Dette er ikke historiens største GP, det var i 1977 da 22 sanger deltok over fem runder pluss finale. Jahn Teigen har deltatt i norsk GP 14 ganger, ikke 16. Det hadde også vært velkomment hvis den mannlige programlederen jekket seg selv ned noen hakk og heller jekket opp intervjuteknikken: Stakkars Elisabeth Carew fikk tre spørsmål som alle handlet om Keep of Kalessin. Vi seere er fremdeles uvitende om Carew som for de fleste var et overraskende og positivt møte.

Og Kringkastingssjefen bør lære seg et ”internasjonal Grand Prix” er et Formel1-løp og ikke den ”europeiske finalen” som NRK i år arrangerer sammen med den Europeiske Kringkastingsunioen EBU – derav navnet. Man får håpe for lisensbetalernes del at faktagehalten i det øvrige programtilbud er på et annet nivå.

Det var alt – nå forventer vi ”århundrets største show” som NRK har lovet.

Les alle nyheter om Melodi Grand Prix her!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende