Norge seiler opp som storfavoritt foran den europeiske GP-finalen i Oslo 29. mai. Dette er nyheten NRK ikke vil høre, men Didrik Solli Tangen og My Hard, unnskyld, Heart Is Yours er definitivt en av årets sterkeste sanger. Og det lukter seier!

Nå gjenstår bare Israel og Azerbaijans bidrag, så er deltakerlisten komplett. Dette er virkelig et fælt år med mye talentløst, tomt babbel og dørgende kjedelig popmusikk. Og et sant Dødehav av ballader. Sånn sett stiller Norge med en skjønn anemone blant stinkende fiskeslo.

Mange land tar ”en Rybak” og sender sterkt folkemusikkpregede bidrag uten at noen når opp til Fairytales høyder. Best er Finland med den oksydblonde duoen Kuunkuiskaajat (Johanne og Susan) med sangen Työlki ellää (Man lever av å arbeide også). Dette er typisk for den tradisjonelle finske sangskatten kalt rekilaula med røtter fra 1700-tallet. Rytmisk, allsangaktig med trekkspill og stor appell til alle land øst for Praha. Jentene akter å synge på finsk, hvilket er et stort pré.

Norges argeste konkurrenter ser ut til å bli Armenia, Danmark og Spania – alle tre med iørefallende halv-ballader og gode artister. Romania med norske Ovi kommer som et forfriskende pust blant balladene og kan gjøre det skarpt. Playing With Fire er en sensuell, tempofylt drakamp mellom mann og kvinne over et dobbeltpiano, rene hormonsprøyten etter endeløse, upoengterte, sure ballader.

Armenia stiller med Eva Rivas og Apricot Stone. Det er en stemmesanker som begynner som ballade og utvikler seg til en slavisk/gresk folkesang på engelsk.

Spanias bidrag er storsjarmøren Daniel Diges med Algo pequeñito (Noe bittelite), en vidunderlig middelhavsvals med enorm gjennomslagskraft på kontinentet og i sør-Europa.

Danskenes håp er en sterk duett: In a Moment Like This fremført av Chanée & N’evergreen. Den ligner på Polices Every Breath You Take som kan være både en fordel og en ulempe.

Ellers er det lite å skrive hjem om. Årgangen 2010 er preget av mange elendige artister som sikkert har gjort det bra i de nasjonale Idol-konkurransene på karaokevis, men som ingenlunde makter en GP-opptreden som er en helt annen skål. Det blir mye sur sang, vindmaskiner og pinlige opptrinn der verdensfred, narsisisme og kjærlighet er favorittemaene.

Didrik Solli Tangen synger en svært dramaturgisk, klassisk oppbygd Lloyd Webber-aktig ballade som bør ha et stort publikum. Etter de nervøse opptredenene og dårlig teksting under de norske sendingene, er det å forvente at han har øvd og sunget seg opp. Han har artistiske kvaliteter som få av hans konkurrenter har, og siden fjernsyn er et visuelt medium hjelper det at han ikke akkurat er gørrshctøgg heller.

Norge er Solli-klare favoritter til å vinne denne jammerdalen av ulyd, sursang og latterlig dårlige opptredener. Solli Tangen og NRK må ha is i magen til å yte sitt absolutt ypperste – og det kommer de til å ha. Imens kan Kringkastingssjefen først som sist ringe kulturminister Huitfeldt og allernådigst be om ekstrabevillinger neste år. Ikke for sin egen del, men for lisensbetalernes.

(Vurderingene er gjort på grunnlag av hvert lands finalesendinger. Endringer i musikk, språk og opptredener kan forekomme før finalesendingen 29. mai.)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende