I går var det stille før stormen på GP-arenaen. NRKs produksjonsteam var fullt beskjeftiget med tekniske prøver og pressesenteret åpnet. De første prøvene tok til i dag kl. 9.30 – så når dette leses er deres ydmykt utsendte godt plassert på en plaststol, pustende inn dårlig, støvfull sportshalluft og ser og hører åpenbaringer midt i kirketiden som bare for få år siden var forbudt å vise på fjernsyn i mange land før kl. 21.00. Tiden går, som de sier, fremover – også i GP.

Jeg har ennå ikke fått GP-syken: At du ufrivillig nynner og gauler på årets GP-sanger som du EGENTLIG ikke liker. Tidligere i uken gikk det mye i Nederland, Spania og Finlands bidrag. Nå er de overtatt av Alexander Rybaks nye single Oah som bare har klistret seg til hjernebarken. Dét sier like mye om Rybaks forføreriske evner som suggererende popkomponist som det miserable nivået på årets bidrag.

Vi får nok ingen ny Rybak i år, skjønt flere land har Rybak-ingrendienser i sine sanger om enn på et lavere nivå enn originalen. Når det er sagt, er det langt mer berikende for konkurransen at folkemusikk blir GP-mote, enn at desperate jeg-vil-bli-berømt-kandidater tråkler seg inn i Pussycat Dolls-korsetter og agerer MTV-r’n’b fra Bronx.

Oslos uteliv er allerede begynt å koke i GP-feber. Og hetere blir det for hver dag/natt vi nærmer oss den store dagen. Oslo og Bærum kommuner har presentert et inkluderende og meget imponerende kulturprogram de neste to ukene som jeg ikke har sett maken til under de 16 europeiske finalene jeg tidligere har overvært. Her handler det om hele folkets GP, det er svært gledelig og gir oss alle grunn til å være stolte. Mon tro om de har lært av fabelaktige Bergen i 86?

I tillegg kommer kommersielle krefter som øyner GP-profitt i kassa. At hotellprisen i Oslo i GP-uken stiger med ca 120 prosent er normalt for GP-byer og er som det bør være i den sjarmerende kapitalistiske verden der tilbud og etterspørsel rår. Utelivet florerer av mer eller mindre troverdige GP-påfunn. Et godt råd til ulike etablissementer er ikke å undervurdere de tusenerer av GP-fantaster fra hele Europa som innvaderer Oslo i disse netter. Her er det jungeltelegrafen som bestemmer, og en GP-fantast lar seg ikke automatisk lokke til et utested som spiller La det swinge for deretter å avkreve 80 kroner halvliteren. Behold deres vanlige prisnivå, vær dere selv og vær glad for enhver kunde – for konkurransen er beinhard.

I dag blir det altså ingen søndagstur på meg. For de fleste som arbeider i GP-sirkuset betyr det arbeidsdager så lange at Arbeidstilsynet ville ha besvimt. Jeg er din mann på GP-arenaen og jeg lover å ikke gå glipp av en eneste sur tone, ustø dansetrinn eller gyselige kostyme. Nå er vi igang!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende