Vel overstått! Under Belgias prøver i går rundt kl. 10.00 på GP-arenaen tok fornuften overhånd: Vi lot GP være GP og kastet oss ut i 17.mai-feiringen. Ikke at det var noe offer; Belgias amerikanske singer-songwriter-sang Me and my Guitar er så dørgende kjedelig at selv en Stabæk-kamp blir som et handlingsmettet drama.

Vi gikk glipp av testosteronen fra Hellas som stilte i jomfruhvitt og Islands discodronning Hera Björk ikledd en langtifra usynlig eplerød ballkjole. Mine kilder forsikret meg at vi ikke gikk glipp av mye, og fjernsynsseerne kan belage seg på at andre halvdel av den første semifinalen fortoner seg som en eneste lang tissepause.

Rundt mitt ringe restaurantbord var vi samlet GP-arbeidere fra ni forskjellige land hvorav de fra Sveits og Malta også var i Oslo på 17.mai under 96-finalen. Siden dengang har Oslo forandret seg, og også nordmenn. Mine europeiske kolleger var himmelfalne over alle de vakre menneskene i folkedrakter, og det er da noe å ta med seg: At vi er et særdeles vakkert folkeferd.

Da de siste GP-oppdateringene var unnagjort, var turen kommet til det norske kongehuset og hvordan det har formert seg på disse fjorten årene siden sist. Det meste av samtalen egner seg ikke på trykk, men det hersket stor enighet rundt bordet om at kronprinsesse Mette-Marit nok er republikanernes største fiende. Hun er en klassisk norsk skjønnhet og er ved sin blotte tilstedeværelse verdt noen-og-tjue årsbudsjetter hos Innovation Norway.

Eller som det heter her i GP-land: “Hun er like vakker som Italia 64!”. Det betyr at dengang 15-årige Gigliola Cinquetti, som var så vakker at det gjorde vondt under fremføringen av Non ho l’eta, til da GP-historiens mest overveldende seier, har funnet sin overkvinne. Ta det til deg Mette, bedre kompliment er umulig å få!

Fra et faglig synspunkt dreide samtalen seg om hvor åpen årets konkurranse er. Her er det ingen overveldende favoritt, vi vansmekter under de kjedelige balladene og lurer på om Europa i år går for en ballade eller en frisk popsang. Ellers preges årets GP av 17-18-åringer fra sine respektive lands Idol-konkurranser og hvor nådeløst det blir når de skal stå på den enorme scenen foran hele Europa og ikke fremføre karaoke til en kjent sang, men formidle noe nytt som det store publikum ikke kjenner.

Noen av svarene får vi under dagens prøver når bl.a. tenåringene fra Sverige og Aserbajdsjan skal i ilden. Følg med her, i mellomtiden: Vel overstått “søttandes” og vi ER et vakkert folkeslag!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende