Temperaturen på GP-arenaen steg betraktelig i går. Delvis på grunn av varmen og delvis på grunn av stadig flere tilreisende og dermed økt aktivitet.

De første ambassadeselskapene gikk av stabelen i går. De mest populære av oss kan faktisk reise i skytteltrafikk i en ukes tid mellom residenser og ambassader og livnære oss på kanapéer og hvitvin. Høres det ikke glamorøst?

Bak den flotte fasaden arbeides det. På slike selskaper knyttes nye kontakter, man har anledning til å møte artister og bakmenn i evig jakt på den gode historien. Man har alltid den snikende følelsen av å være på feil sted til feil tid, for det kan jo hende at den store sensasjonen skjer samtidig et annet sted. Her i GP-land er en god nyhet f.eks at Slovenias kostymer er kommet på avveie, at to av Hviterusslands vokalister skal forlove seg i kveld, hvem har mistet stemmen i dag og er det sant at den og den og den artisten har fortid som nakenmodell, kannibal og/eller korrupt statsråd? Man kan aldri vite.

For å si som sant er, så er coctailselskapene uproporsjonalt med landets størrelse og bemidling. Derfor er det ikke rart at Georgia vinner årets festpris når de har leid Den norske Opera for å feire sin nasjonaldag på lørdag der nasjonalsanger og GP-sanger skal avsynges i skjønn harmoni. Alle er invitert, bortsett fra erkefiendene Russland og Aserbajdsjan.

Gårdagens største drama var at Nederlands Sieneke fikk taleforbud på grunn av stemmen og måtte avlyse sin pressekonferanse. Syttenåringen kler seg som en fire ganger eldre kasserer fra en misjonsforening i Rogaland, men er utstyrt med et velsignet godt humør. Hun må finne seg i at sangen hennes Ik ben verliefd (Sha-la-lie) ridikuleres over og best kan karakteriseres som et ekstranummer fra Kikki Danielssons folkparkturné i 84. Like fullt går folk rundt og nynner på den, og jeg tror at folkeligheten og det umiddelbare refrenget vil bringe henne til finale.

Blant de invidde gikk det et sus gjennom pressesenteret i går da NRKs underholdningssjef Tordis Aavatsmark (69) gjorde entré. Hun skyr rampelyset som pesten, men er selvsagt sjef for hele sulamitten og er La Grande Dame i europeisk fjernsynsunderholdning. I 86 var hun produksjonsleder for finalen i Bergen, i 96 var hun underholdningssjef og når hun et år før pensjonsalderen kan gjøre sin grande sortie med sin tredje GP-finale i eget land, er det få som gjør henne rangen stridig. Hun skulle på økonomimøte, stakkars, og holdt om kalkulatoren som om den var en redningsbøye fra Vesta Hygea.

Mange spør og mange tror at GP-fantaster fra hele Europa er noen tomhodede fjoller som spiller GP-musikk døgnet rundt og svinser rundt til finske GP-koreografier fra 70-tallet. Derfor tok jeg en stikkprøve under lunsjen i går da jeg blant sju fantaster spurte, hva gjør dere EGENTLIG med livene deres? Svar: En professor i antikkens historie, to revisorer, en kokk, en hjelpepleier, en ingeniør og en damefrisør fra Basel der en enkel hverdagsfrisyre koster like mye som Litauens kulturbudsjett. Da var saken grei, neste runde gikk på Basel!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende