I går kom metthetsfølelsen sigende innover GP-arenaen. Den følelsen der man spør seg selv “hva er det egentlig jeg driver med?” som kulminerer med et “hva er meningen med livet?”

Meningen med GP-livet er musikk, kostymer og koreografi i en sann runddans, samt deltagerlandenes iherdige bestrebelser på oppmerksomhet. I går prøvde de elleve første landene i den første semfinalen for andre gang, og det var anledning til å se hva de hadde lært siden de første prøvene. Litt justeringer her og der, andre kostymer, høyere/lavere sko, gå til venstre i stedet for til høyre, og så videre.

Det sier litt om den musikalske temperaturen at det heteste opptrinnet i går var da to greske kameramenn havnet i håndgemeng under Serbias pressekonferanse. De kranglet om best mulig plass, ble ikke enige, var begge sta som fjell og før man visste ordet av det lå den ene i bakken. Er det rart det blir krig i verden?

Det tradisjonelle og livsviktige spørsmålet “hva skal de ha på seg?” dukket også opp i går og gjelder selvsagt programlederne. “Norsk design”, svarer NRK hemmelighetsfullt og det var da enda bra. På den andre siden må det da være som å vinne i Lotto å få kle på tre så usannsynlig flotte og vakre skapninger? Mine kilder i kostymeavdelingen lover “a-ha”- og “wow”-øyeblikk og selv sindige albanere tok til å sitte urolig på stolene og bli drømmende i blikket og henfalne i brusende Haddy-fantasier. Om vi gleder oss? Gjett!

Tilværelsen kom også i perspektiv i samtale med min indiske drosjesjåfør Gurjeet Singh Sandhu. Fordi jeg er så identifisert med GP slipper jeg de tradisjonelle drosjesjåførsamtalene om innvandring, skattenivå og veistandard – med meg i baksetet blir det mye prat om Sverige, visse programledere og årstall. Det er aldri kjedelig! Gurjeet var ekstra blid og skinte som en sol. Den 17. hadde han vært på fødeavdelingen og hentet hjem kone og trillinger. Dermed glemte vi fort GP og utvekslet erfaringer og historier om livets største mirakel. I en slik sammenheng blir moldovsk koreografi og latviske kostymer ganske meningsløst. Det blir dåp om en måneds tid i Oslos sikhtempel med skjønne navn som høres som asurblått Indiahav og det deiligste krydder. Som forhenværende dobbel bleieskiftarbeider pratet jeg som jeg hadde vett til, og vil aldri glemme Gurjeets stolte smil da han fortalte om sitt første bleieskift. Lykke til, kamerat, og gi de tre nye i livet ditt en ekstra go’klem fra alle oss her i GP-land!

I morgen skifter GP-sirkuset til fjerdegir. Da kommer Tysklands storfavoritt Lena til by’n med GPs nest største pressekorps på slep. Superstjernen Stefan Raab skal sende sitt populære snakkeprogram Total TV direkte fra Oslo og med tysk grundighet skal ethvert skritt 18-årige Lena tar på norsk jord dokumenteres. Sangen hennes, Satelite, har herjet hitlistene på kontinentet i månedsvis, hun er mer omtalt i tyskspråklige medier enn forbundskansler Merkel og brølet fra dypet av de tyske kneipene forlanger seier. Endelig et godt, gammeldags pophysteri! Vil hun klare det umenneskelige presset og innfri de høye forventningene? Blir dette Tysklands andre seier? Og – det viktigste av alt – hva i himmelens navn skal hun ha på seg?

Følg med, det er dét som er meningen med livet frem til neste lørdag.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende