Nå er det helg og Oslo koker av GP-feber. GP-fantaster fra hele Europa setter sitt preg på utelivet, skjønt det er forbausende lite GP-musikk å høre.

Mange møter den norske helgefylla med forbauselse. Ikke fordi folk er så fulle, men tilreisende lurer på hvordan folk i all verden har råd til å bli så fulle. Det er ganske fascinerende å forklare utlendinger om særnorske tradisjoner som vor- og nachspiel og innføre dem i rutiner som at her går man ut på byen når mange andre land stenger sine puber og sjenkesteder.

Ved siden av å rapportere om GP har jeg hatt bijobber som utspørrer på GP-quizer. Veldig artig og nok en antropologisk erfaring. Gårdagens quiz med spørsmål fra norske og europeiske finaler ble naturlig nok vunnet av et norsk lag som fikk hard konkurranse av et lag fra Portugal. Å høre Hilde Heltbergs nr.6-sang fra 85, Livet har en sjanse, fremført i glad allsang med korrekt tekst og uttale av portugisere er i sannhet en stor musikalsk opplevelse. Mens det tyske laget selvsagt kan sin “die Wencke”-historie på rams. Ja, musikken er grenseløs.

Gårdagens prøver var ikke så mye å skrive hjem om. Det er i dag spenningen bygger seg opp når de fire store, Storbritannia, Tyskland, Spania og Frankrike skal i ilden for første gang sammen med Norge. Didrik Solli-Tangen har byttet ut fiolinistene fra den norske finale med korister. Det er å anta at dette gir et fyldigere lydbilde og at crescendoen halvveis i sangen blir kraftigere og mer markant. Og for ikke å snakke om, er det “hard” eller “heart” som gjelder i dag?

Dagen åpnes med Aserbajdsjans prøver og 17-årige Safura som faktisk er 17 år. Ganske så ubegripelig, men like fullt sant. Jeg møtte Safura i går og du kan se intervjuet med henne på VGTV i dag – og bli gjennomsjarmert du også. Om jeg skal bite sannheten i meg å gå over i en ny dimensjon og bli prinsesse Ragnhild? Værsåsnill, la meg få slippe!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende