I går kom adrenalitet for fullt på GP-arenaen. Mellom de to gjennomgangsprøvene var det en kamp mot klokken for de 500 journalistene som fylte pressesenteret da det var om å gjøre å være først med det siste til sine respektive hjemland.

Det var første gang utenlandsk presse fikk se de tre programlederne i aksjon. Vanligvis har programlederne minimal interesse for utlendingene, hvis det ikke skjer en stor tabbe, da. Ganske uventet oppstod det diskusjoner på pressesenteret om programlederne – med feil fous. Enkelte journalister fra land som ikke skal nevnes lurte på hvilket land Norge var, som hadde  “slike programledere”, etterfulgt av fordomsfull hverdagsrasisme.

Det er et paradoks at slike holdninger finnes i GP-sirkuset. Nettopp GP må da være noe av det mest inkluderende og fordomsfrie evenementet som finnes. I GP er man farveblind og nettopp konkurransens essens er at vi er forskjellige både i tro, språk og kultur. Har man ikke skjønt dét, får man nesten begynne som fotballreferent.

I tillegg har det vakt en viss oppsikt at Palestinakomiteen i Norge skal demonstrere mot Israel. Til Aftenposten opplyses det at et land som okkuperer et annet, ikke bør tillates i GP. Det må stå dårlig til med Europa-kunnskapene i Palestina-komiteen som kommer med et slik utsagn. Jeg kan nårsomhelst introdusere dem for kolleger fra f.eks. Kypros, Nord-Irland eller kurdiske Tyrkia, så kan de få levende beskrivelser om hvordan det er å leve i et såkalt “okkupert” land.

Demonstrasjonen skal være flaggvifting som er en spesialøvelse i GP. Når du i kveld følger den første semifinalen med den elektriske stemningen i hallen, er det nettopp flaggene i alle Europas farver som kanskje er det mest suggererende og stemningsskapende elementet. I god GP-ånd heier jøde på muslim, katolikk på protestant, nord på syd, øst på vest –  og vice versa. Man er patriot på egne vegne, men finner glede i andre kulturuttrykk. Klisjeen om at musikk er grenseløs, bevises en gang i året i dette sirkuset.

Sånn sett kan GP være litt av et kurs for politiske meningsbærere som har til formål å spre fred og forståelse i verden. Hva Europas politikere ikke klarer, klarer GP. Dermed er det bare å finne frem flagget og benke seg i sofaen – og heie på sangen du liker – uansett hvor den kommer fra.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende