Jeg vet sant å si ikke når jeg kommer meg etter sjokket og skuffelsen over at Finland ikke kom til finale. Selv tok Susan og Johanna det på strak arm og skulle “feire” med norsk (!) vodka og takket Norge for en flott opplevelse. Takk for innsatsen jenter, gleden var på vår side!

Selv tippet jeg riktig på åtte av ti finalister. Hvem kunne forutse at Portugal gikk til finale? Sangen er like poengløs og kjedelig, men du-store-all-verden for en gnistrende fremførelse! Den gode Filipa holdt igjen på prøvene og gav alt da det gjaldt. Hun er sikkert på god vei til å bli kanonisert i hjemlandet, som i de siste seks årene bare har vært i finalen to ganger. I tillegg har Portugal gode minner fra Oslo. Deres 6. plass fra 96 er deres beste plassering i GP.

At Russland gikk videre må skyldes godt naboskap og/eller juryer som anså grønn-grå-triste Peter Nalitch som en mer kunstnerisk og troverdig artist enn andre lands effektmakeri.

Det at Malta ikke gikk videre, kan gi oss en indikasjon på at det ikke er ballade-år i år, og gjør dermed den andre semifinalen og Norges plassering ytterligere spennende.

I dag er det gjennomgangsprøver for morgendagens semifinale. Det er den tøffeste av de to med flest favoritter, større geografisk spredning og også flere genre.

Det blir balladekrig mellom Israel, Sverige, Aserbajdsjan, Irland, Kroatia og Georgia der Danmarks helpoppete halvforte ballade svever over vannene som den store favoritten – sammen med Aserbajdsjan.

De store spørsmålene er om den danske duoen har mobilisert nok saftig, dansk lidenskap siden prøvene som var svært skuffende. Og vil svenske Anna Bergendahl falle igjennom og vikle seg inn i glemselens ubønnhørlige slør med sin hverdagstristesse av en sang? Smelter Armenia tradisjonen tro hjerter? Innfrir helproffe, 17-årige Safura fra Baku med sitt sceneshow om dryppende kjærlighetstårer? Og ikke minst, kjære landsmenn, oppdager Europa at Irland og Norges refrenger er så å si identiske?

Sverige satser mye på hjelp av publikum som de ber om skal vifte med lysstaver for å skape atmosfære under fremførelsen. Det er all grunn til å stille spørsmål ved bruk av publikum på denne måten som lett kan oppfattes som favorisering. Dette kan føre til at Ukraina neste år ber om at publikum skal ta bølgen under sin præriedans, eller at Irland forlanger et publikum med veivende armer i begersvingbevegelser til deres drikkevise.

Kjære EBU, kan vi ikke bare få hoie og klappe og vifte med flaggene våre som vi pleier?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende