Jeg legger meg flat: Den andre semifinalen er virkelig mat for mons – og er ikke kjedelig et sekund! Tilfeldig – gjennom loddtrekning – er den blitt et drivende godt musikkprogram med flotte stigninger mellom raske sanger og ballader, ulike genre og vidt forskjellige uttrykk avhengig av hvor sangen kommer fra på Europa-kartet. Topp underholdning!

Skal vi ta verste først: Sverige går ikke videre. Unge, søte og urutinerte Anna Bergendahl faller igjennom. Til tross for sangens åpenbare tristesse smiler hun som om det skulle bli forbudt i morgen den dag, og hun er tydelig nervøs. Dette blir for anonymt og spinkelt, til tross for at sangen i seg selv er gangbar P4-ørefyll.

Danmark – som skal skildre to forhenværende elskende som savner hverandre og søker tilbake – oppfører seg fremdeles som de er motparter i lønnsforhandlinger. Chanée & N’evergreen har gode stemmer, men mangler totalkt kjemi og lidenskap som sangen fordrer. Og det er sangens suggererende pophåndverk som redder dem. Tenk hvordan den kunne ha vært med saftig, dansk lidenskap. De går videre -  med et nødskrik.

De har alt å lære av Ovi fra Bryne og Romania og hans partner Paula Seling. I Playing With Fire leker de virkelig med ilden. Det gnistrer mellom dem og de to er noe av det mest sensuelle – ikke seksuelle – som har stått på en GP-scene. Her er to meget habile musikere som behersker alle sine virkemidler og det gjør ingen verdens ting at Paula gjør Fergie fra Black Eyed Peas rangen stridig som verdens mest sexy skapning. Bevaremegvel for en flott opplevelse – og bravo Bryne!

Safura fra Aserbajdsjan er ikke mindre imponerende. Til å være 17 år er hun sensasjonelt god i all sin dramaturgi og tolkning av kjærlighetens bitterhet. Hun lever seg totalt inn i rollen og jeg er ikke i et sekund i tvil om at hun mener hver eneste tone. Luktesalt – nå!

Det samme kan sies om Ukrainas Alyosha. Med et annet arrangement kunne Sweet People vært et albumspor på et Patti Smith-album. Alyasho er uttrykksfull og ikke redd for å blottstille seg, noe som veier opp for mangel på umiddelbarhet.

I motsatt retning er Nederlands landsens pike Sieneke som setter hele Europa i godt humør med Ik ben verliefd (Sha-la-lie). Hun og sangen er så folkelig at selv Ole Ivars ville ha nølt med å ta denne opp på repertoaret. Sangen går rett inn i hjernebarken – der forblir den – og jeg tipper finale.

Irlands sanger er Niamh Kavanagh (GP-vinner 93) stiller med en kraftballade som i refrenget ligner til forveksling på vårt bidrag. Begge er svenske, så det var vel høstsalg på Clas Ohlson den dagen. Da blir spørsmålet om Europa foretrekker en moden irsk damestemme som har vunnet GP før, eller en ung, norsk Il Divo-kloning.

Programlederne er like stødige som i går. Om Haddy var sjokkerende vakker i blått i går, er hun … eh … hva er ordet … ubeskrivelig vakker i signalrødt. Nadia virker litt eldre enn sin alder i dypt fiolett, mens blondinen Erik ser ut som om han fremdeles er på vei til jobben i DnB Nor Finans. NRK bør merke seg at i mange europeiske land er det dypt uhøflig av en gentleman, som man må formode herr Solbakken er, undredriver klesdrakten til sitt følge – i dette tilfelle to av Norges vakreste kvinner i svimlende vakre aftenkjoler. Og til aftens kler en herre seg i mørkt.

DISSE TI TIPPER JEG GÅR VIDERE:

Armenia

Israel

Danmark

Sveits

Aserbajdsjan

Ukraina

Nederland

Romania

Irland

Tyrkia

Tips oss hvis dette innlegget er upassende