På vegne av Europas håløst romantikere har jeg heiet på Paolo siden første gang jeg hørte ham. Italiensk – musikken og kjærlighetens eget språk – mmmnnnn!
Han er stor stjerne rundt Middelhavet og gjenganger i San Remo-festivalene som hele GP-ideen bygger på. De første prøvene her var redselsfulle, han traff ikke en eneste tone. For hver prøve traff han stadig flere toner, og vips: nå i ettermiddag bare satt det som en påle – eller hva det heter – han traff alle tonene og synger dette flotte romantiske verket uten å feile.
Jeg krysser fingre for et vakkert språk og en overromantisk sang….
